Hei
Jeg gikk inn på startsiden til blogg.no og det gjør vondt i sjelen min at jeg har en blogg som ingen leser også står jeg ikke på noen blogg lister på hjemmesiden, det gjør så vondt i sjelen min og det føles ut som jeg ikke eksisterer i bloggsammfunnet. Det er så vondt at barne og ungdomskolen om igjen når du ikke har noen lesere også det føles ut som jeg ikke er her i bloggsammfunnet for jeg vil føle at jeg har lesere som leser bloggen hver dag sånn at jeg kan bloggehver dag men sånn er det ikke hos meg nå den følelesen, når jeg gikk på barneskolen så ble jeg mobbet og følte meg mye utenfor og det skjer igjen men denne gangen så er det i bloggsammfunnet som er aller værst. Jeg prøver å blogge hver dag men det er ikke lett når man har så mye å gjøre på skolen og etter skolen fordi jeg tenker på å skrive ett nytt innlegg hver dag men så glemmer jeg det, og det føles ut som at jeg ikke hører hjemme i bloggsamfunnet for å si det sånn jeg blir lei meg når jeg har veldig veldig få lesere og jeg vil stå på en av listene på blogg.no sinn hjemmeside men tydeligvis så er jeg nok ikke vært det, jeg vil ikke oppleve barne og ungdomskolen igjen men jeg gjør det og det er det aller værste som fins. Det føles ut som jeg er usynlig og det er dritt altså fordi jeg har ikke hatt det bra når jeg var mindre men jeg føler at det kommer om igjen også når jeg skriver i innleggene mine at jeg skal ha Q&A som jeg bare har hatt en gang så har ingen sendt inn spørsmål og kommentert på bloggen og det er noe dritt så jeg vil ha flere lesere sånn at livet mitt kan bli bedre enn den er nå når jeg har 1-5 lesere sånn ca. Nå føler jeg meg ikke som et menneske men som noe annet som blir ignorert og den følelsen er noe dritt å ha men på skolen så får jeg mye oppmerksomhet men her føler jeg ingenting så jeg trur at å blogge er sikkert ikke min ting så kanskje dette er mitt siste innlegg for alltid hvis ikke så må jeg prøve og prøve som det jeg gjør hele tiden for å få flere lesere. Hjerte mitt er så knust nå at jeg griner når jeg skriver alt dette om hvordan jeg føler meg usynlig i bloggsammfunnet og jeg vil ikke sitte her nå å grine mens jeg skriver for da kommer selvmordstankene mine igjen, jeg vil ha gode tanker når jeg skriver masse på bloggen min men det er faen meg ikke lett når man ikke eksisterer i bloggsammfunnet. Tydligvis så er jeg veldig upopulær blant bloggere som er populærer og som har masse lesere. Så på grunn av alt dette og alt annet i livet mitt så må det alltid være faen meg kjipt.
Ha en fin søndag til dere som leser eller ikke leser.
