Hei vakre leserne mine jeg vet jeg ikke har postet på en stund men det er fordi jeg føler på en stor ensomhet her fortiden når du blir ignorert av venner, at faren din har kutta deg ut av livet med å blokkere deg på facebook, jævla lei av å være singel å bli singel også til slutt følelsen av angst.
Så det jeg prøver å fortelle dere er at jeg har denne ensomheten hele tiden og den blir rett og slett til angst å blir ille psykisk, pluss den ble mer ekstremt ille nå etter at jeg fant ut at faren min ikke ville ha noe med meg å gjøre men jeg vet at det er stemora mi altså samboer/ kjæresten til pappa som ikke vil ha noe å gjøre med meg, å det kan ikke jeg bli kvitt fordi jeg er sykt glad i pappa og savner far og datter tid som vi har hatt hele tiden fram til han traff stemora mi.
Følelsen av ensomhet er en stor greie for meg med tanke på alt jeg har opplevd og som jeg sliter mye med å det er mye psykisk, det å ha venner du snakker med eller for eksempel du blir kjent med en ny person og dere har en god tone så blir du plutselig ghostet men det er vel blitt hverdagen min å bli ignorert.
Når jeg blir ignorert så får jeg automatiske tanker som jeg er ikke bra nok, fin nok, de syns jeg maser osv men er er sånn jeg tenker når jeg har ingen som vil snakke med meg og jeg sliter faen meg med mye om dagen. Ja jeg vet jeg krever mye oppmerksomhet men det er det en god grunn til med tanke på alt jeg har opplevd og siden jeg sliter psykisk.
Jeg vet at mange sliter med å snakke om at de føler seg ensom fordi ensomhet er et tabulagt tema jeg syns vi burde være åpne om, jeg føler at når vi er åpne om ting så blir det lettere selvom jeg selv syns at ensomhet er vanskelig å snakke om men her er jeg å skriver ett blogg innlegg om det.
Så var det singel livet mitt da det vel ikke så mye å snakke om men ender opp singel uten å vite hvorfor å jeg har ett behov for kjærlighet fra en kjæreste men som jeg ser dette nå så er drømmen min blitt borte med å finne en man kan være med helt til døden pluss ha unger, for meg tenker jeg at den framtiden ser jeg ikke lenger fordi det er ingen som vil ha meg uten å bruke meg eller leke med følelsene mine. Jeg takler ikke singel livet selvom mange mener den tiden er best men jeg har funnet ut at jeg er en person som må ha oppmerksomhet når jeg ikke får det fra noen.
Alt dette er egt veldig sårt for meg å skrive fordi det handler om livet mitt men dette her har da blitt hverdagen min, jeg vil ikke være singel men hver gang jeg finner en så blir jeg såra.
Jeg bare sier her og nå at det kan hende det kommer innlegg som nå innimellom eller så kan det ta kjempe lang tid før jeg begynner å blogge igjen.
Ha en fin kveld videre <3
Gledelig Halloween